Pinsen suste avgårde

Men det er første og siste gang,

jeg maler trapp med vond rygg!

Men sånn er det når man lenge har klødd i fingrene om å få malt trappa. Denne pinsehelga skulle lillegutt være med mormor og morfar på hytta for første gang. Jeg så mitt snitt til å kunne male inne med sterk malingslukt, vel vitende om at ryggen ikke spillte på lag. Litt spontant ble det jo såklart, siden jeg plutselig fikk ånden over meg til å kjøpe maling og skru ned rekkverk på onsdag.

Utgangspunktet uten rekkverk vel og merke.

Men en furutrapp tar det jo litt tid å få malt i seg selv, jeg skulle gjøre det på fem dager. Målet var klart, men med helgen full av planer, dagen derpå følelser og illvond rygg blet dette et litt lengre prosjekt enn først antatt. Jeg fikk pusset lett over på torsdag og grunnet over halvparten. På fredag fikk jeg malt over rekkverk og undersiden av trappetrinn før jeg skulle på fest. Lørdagen tok jeg meg tid til å spise lunch ute med min kjære også ruslet vi en tur på senteret. Plutselig nærmet klokken seg 15.00 og jeg kastet på meg malingsklærne og fikk tatt halve trappen før jeg måtte ordne meg for Grand prix fest. Tjohooo! Synd Norge kom på siste plass i finalen, men vi kom hvertfall til finalen i år.


Etter en artig kveld på fors og ut på Jessheim gjorde ryggen veldig vondt søndagen. Jeg klarte såvidt å komme meg opp hvis jeg satt eller måtte bøye meg. Men jeg mannet meg opp og malte litt, helt til min spontatinet straffet seg. Vi manglet ekstra rulle til fargen på trinnene og pensler var det plutselig slutt på, de tørket bort i denne varmen med en gang. Det hele ble litt dystert men med litt ekstra vask på rullen så var jeg på igjen.

Disco bowling er Så morsomt!

Også gikk det jo ganske greit til slutt. Jeg er ikke helt ferdig, det må males over litt her og der, men den værste jobben er gjort. Nå er maskeringsteip og malingsspann ryddet bort for en liten stund, ryggen er nesten helt fin. I morgen reiser jeg nemlig til Gran Canaria med en veninne, det hadde vært gull å hatt trappa helt ferdig, men så roer man seg ned og ser at det ikker er SÅ viktig.

 

                                                                  

                                                             Studerer, studerer og studerer...

Jeg og lillegutt har kosa oss i hele dag. Lang frokost, liten trilletur og lek på gress og gulv. Og jeg som skal reise bort fra han igjen i morgen *sukk*. Savn kommer det til å bli, men som jeg tenker nå er det ikke vits å savne før man har reist. Jeg får ta det som det kommer.  Rart hvordan man blir mer og mer glad i barnet sitt for hver dag som går, selv om glad i følelsen er der hele tiden, fylles det opp og utvides til mer og mer hele tiden. Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å ha et barn. Det MÅ oppleves!!

Det kommer seg!

Ha en fin uke... Det skal jeg,

 sol, strand, bading og paraplydrinker!!

Bedre med større skrift eller?? :)